Om KrF

Historie

KrF, eller Kristelig Folkeparti, ble stiftet den 4. september i 1933 på Bibelskolen i Bergen, og er et kristendemokratisk politisk parti. Partiet ble faktisk stiftet som en reaksjon på den økende seksualiseringen i samfunnet, men den utløsende faktoren var at bibelskolelæreren og redaktøren Nils Lavik ikke ble nominert til Stortinget for Venstre. Lavik hadde tidligere vært vararepresentant for Venstre, og hadde i tillegg møtt på Stortinget.

Ingebrigt Bjørø ble valgt til KrFs første formann. Ved stortingsvalget samme år stilte KRF liste kun i Hordaland fylke, hvor de fikk 17,2% av stemmene, og Lavik ble valgt inn som KRFs første stortingsrepresentant.

I etterkrigstiden, etter 1945, innledet partiet et samarbeid med regjeringen Lyng som kjempet på sitt beste mot Arbeiderpartiets fokus på seksualopplysning og prevensjonsveiledning. Dette lyktes dog ikke.

KRFs første statsminister var Lars Korsvald som ledet Norges land fra EF-avstemningen i 1972 til Stortingsvalget i 1973.

På det glade 80-tallet var Kristelig Folkeparti med i to høyreledende regjeringer, mens de på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet skulle få sin egen statsminister.

Høydepunktet for Kristelig Folkeparti kom i 1997 da partiets flerårige frontfigur, Kjell Magne Bondevik, ble statsminister. Bondevik har ledet to regjeringer fra den gang. Den første var Sentrumsregjeringen fra 1997 til 2000, og den andre var Samarbeidsregjeringen fra 2001 til 2005.

KRF i dag

Kristelig Folkeparti har gjennom tiden hatt flest tilhengere i lavkirkelige miljøer på Sørlandet og Vestlandet. I dag ledes partiet av Knut Arild Hareide,og i tro med dere fokus på menneskeverd har de skapt det fengende slagordet «Menneskeverd i sentrum».

Partiet har et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. De bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Deres verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og de grunnleggende menneskerettighetene, og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.

Partiet kjemper derfor for en restriktiv gen- og bioteknologilov, og er motstander av loven om selvbestemt abort og stemte mot en feles ekteskapslov. Mange KrF-tilhengere har også et sterkt miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land.

KrF har følgende hovedsaker:

  • Oppvekst – Noe av det aller viktigste vi som samfunn kan gjøre er å legge til rette for at barna våre får en trygg og god oppvekst. En god barndom varer hele livet!
  • Eldre – Alle mennesker fortjener en verdig alderdom. Ingen skal engste seg for å bli gammel i Norge! Derfor trenger vi en god og tilpasset eldreomsorg, og vi må bli flinkere til å ta i bruk den ressursen eldre mennesker utgjør i samfunnet.
  • Nei til søndagsåpne butikker – KrF sier ja til fortsatt søndagsfri for så mange som mulig. Vi trenger alle én dag i uka med fritid og hvile og andre aktiviteter enn i hverdagen. Derfor ønsker vi ikke å ha generell åpning av butikkene på søndager.
  • Internasjonal rettferdighet – Kampen mot fattigdom og klimaendringer er de største utfordringene verden står overfor. For oss kristendemokrater er det en selvfølge at alle mennesker har ukrenkelig verdi og derfor har rett på muligheten til liv i frihet fra fattigdom, forfølgelse og undertrykkelse.
  • Frivillighet og kultur – KrF vil ha et samfunn der vi bryr oss om og stiller opp for hverandre. Frivillige og ideelle organisasjoner er helt avgjørende for nettopp dette.
  • Klima og miljø – Vi må ha som mål å overlevere planeten vår til våre etterkommere i en litt bedre stand enn vi overtok den fra våre forfedre. Det krever handling, og Norge må ta sin del av ansvaret.