Fakta om aktiv dødshjelp

Hva er aktiv dødshjelp?

Hva betyr egentlig begrepet aktiv dødshjelp? Jo, aktiv dødshjelp er en handling hvor noen, som oftest en lege, enten tar livet av en person, som oftest en alvorlig syk pasient, eller hjelper personen med å begå selvmord som et resultat av at personen direkte har bedt om dette på forhånd.

Aktiv dødshjelp kan igjen deles inn i to typer med kanskje enda mer sjeldne begreper; eutanasi og assistert selvmord.

Her er en kort forklaring på disse to begrepene:

  • Eutanasi – legen gir pasienten en dødelig injeksjon
  • Assistert selvmord – legen gir pasienten en dødelig dose medisin som pasienten selv velger å ta

Det er dog viktig å skille mellom to handlinger. Hvis en lege eller en helsemedarbeider gir en dose medisiner for å lindre pasientens smerter, og pasienten dør som en bivirkning av dette, anses det ikke som aktiv dødshjelp. Dette kalles: «dobbelteffekten». Dersom legen eller helsemedarbeideren burde forstått at dosen var større enn nødvendig for å lindre pasientens smerter og at dosen kunne medført døden, går handlingen under begrepene uforsvarlig helsehjelp eller eventuelt uaktsomt drap. Aktiv dødshjelp kommer først inn i bildet når hensikten og doseberegningen er slik at døden var det ønskede og forventede utfallet.

For at det skal regnes som aktiv dødshjelp må pasienten uttrykkelig ha bedt om hjelp til å dø og være i stand til å gi sitt samtykke. Hvis pasienten ikke uttrykkelig har bedt om å dø eller ikke er samtykke-kompetent, som for eksempel om pasienten lider av demens eller alvorlig psykisk lidelse, kan handlingen anses som forsettlig eller overlagt drap.

Det må også nevnes at handlinger som ikke fører til at pasienten dør der og da, ikke går under begrepet aktiv dødshjelp. Det kan blant annet inkludere flere former for begrensning av livsforlengende behandling. Det vil si at legene, om mulig i samråd med pasienten, avstår fra eller avbryter medisinske tiltak som kunne forlenget livet, eller avstår fra eller avbryter behandling av mulige komplikasjoner eller akutte forverringer i framtiden.

Aktiv dødshjelp i andre land

I noen land hvor aktiv dødshjelp er tillatt, er det også tillatt at pasienten på et tidligere stadium i livet har bedt om dødshjelp i et såkalt «livstestament». I slike tilfeller er det legen som avgjør om vilkårene for å avslutte pasientens liv er tilstede.

Assistert selvmord, som er handlingen hvor legen gir pasienten en dødelig dose,og det er pasienten som bestemmer og utfører handlingen, er faktisk tillatt i land som Sveits og i delstatene Oregon, Washington, Vermont og California i USA. Hvis det er noen tvil, er aktiv dødshjelp forbudt i Norge, og en slik handling her til lands har en strafferamme på 8-21 år. I Europa er aktiv dødshjelp tillatt i Nederland, Belgia og Luxemburg. Disse tre Benelux-landene tillater både eutanasi og assistert selvmord. I Sveits er det ingen dødshjelpslovgiving, noe som ikke gjør det straffbart med uegennyttig bistand til en som ønsker å begå selvmord. Her er det faktisk ufrivillige organisasjoner som står for alt det praktiske rundt prosessen. Utlendinger blir også betjent, noe som har ført til noe som blir omtalt som «selvmordsturisme».

Aktiv dødshjelp ble også legalisert i Tyskland i 2015 under forbehold om at det ikke er forretningsorientert, mens Canada vedtok å tillatte aktiv dødshjelp under visse forutsetninger så sent som i 2016.

Hva er riktig?

Aktiv dødshjelp et meget omstridt tema i dagens offentlige debatt, faktisk verden over. Skal vi hjelpe noen å dø når de selv ønsker det? Er det å ta et liv eller hjelper vi noen som selv ønsker å dø? Er det mord? Eller gjør vi dem en tjeneste og lar dem få en verdig slutt på livet?